Hvam-elever i dialog

2014-10-23 10.52.37

Elver ved Hvam vgs om IS-krigere og demokratibygging

Elevene fra Hvam videregående skole er første skole ute med dialogprosjekt. De har gjennomført prosjektet som et tverrfaglig samarbeid og brukte ca. 10 undervisningstimer + 2 timer til dialog og en avsluttende felles lunsj.

Både elever og lærere er fornøye med prosjektet. Den rollespillbaserte dialogen ble en suksess – preget av kunnskap, alvor og intensitet fra elevenes side. Elevene hadde selv valgt sine rollekarakterer og vi fikk historier fra IS-lederen selv, to 17 årige gutter fra Hvam som hadde vervet seg til å krige for IS, rapport fra FNs utsending i Irak og en kurdisk flyktningefamilie, USAs president og utenriksminister, kurderfamilier og «vanlige» shia og sunnimuslimer.

Problemstilling: Hvordan hjelpe et land til å etablere et moderne demokrati? Om situasjonen i Irak og Syria:

– Representanter fra IS: Ledelse, rekruttering, mediestrategi, religiøs ekstremisme og legitimering av vold.

– Hva er religiøs ekstremisme og hva er forskjellen mellom «vanlige» shia og sunnimuslimer.

– Kurdernes situasjon og religion.

– FNs og USAs rolle i Irak.

– Flyktninger og historier fra irakiske og syriske familier som lever i en krigssituasjon.

Avdelingsleder ved Hvam videregående skole, Oddbjørg Reset, var ansvarlig for prosjektet.

Demokratiet & ungdomsopprør

Dr. Jeffrey Stevenson Murer er forsker ved School of International Relations, University of St. Andrews i Scotland, og har skrevet denne artikkelen spesielt for Flammepunkt:

Youth Riots

On 9 August 2011 British Prime Minister David Cameron told the news media that those who participated in the unrest of the previous nights in London would “feel the force of the law” for the “riots were criminality, plain and simple.” Yet it was far from plain or simple.

For many youth in Europe and around the world, simply being a young person is to feel the full force of the law everyday. In Britain young people are subjected to the policing of where they go, with whom they associate, how loud their music is played, when they can go into stores, and even the clothes they wear. If young people are deemed to be violating the social peace they can be issued with an ASBO – an Anti-Social Behaviour Order. In cities all across Europe young men, especially young men of colour, are often subjected to a spot frisking of their bodies and possessions to determine whether they are carrying drugs, weapons, or even money from “ill-gotten-gains.” Such stops, which often include young men being placed in hand cuffs in front of their friends and neighbours, can be described as the “violence of humiliation” transforming young people into symbolic criminals.

How loud is too loud for music to be played? How many young people on a corner are too many? When does speaking up for one’s self becomes “talking back to authority”? It is the power of the state to determine what behaviours constitute criminality, and many young people are subjected to such symbolic violence for merely their presence in the world. Many young people feel the full force of the law everyday. For some, what became called the 2011 English Riots, was an attempt that police control.

Dr. Jeffrey Stevenson MurerUniversity of St. Andrews

 

[1]Aldridge, Judith, Robert Ralphs and Juanjo Medina, “Collateral Damage: Territory and Policing in an English Gang City” in Youth in Crisis?: Gangs, Territoriality and Violence Goldson, Bary, ed., (London: Routledge, 2011), p. 85.

Sanger rundt opprørs­bålet

Eidsvoll Verk, 14. september: Publikum varmet seg med opprørssanger, fortellinger og suppe rundt bålet som start på Flammepunkt.

Stian Carstensen på trekkspill og Jørn Simen Øverli på sang og gitar skapte et historisk bakspeil på 30 år med sine politiske sanger fra opprør ti-år tilbake i tiden frem til opprøret på Maidanplassen tidligere i år.

edisvollmai_medium_remi (103 of 133)

edisvollmai_medium_remi (96 of 133)

Multimedia­forestilling 14. september

flammepunkt_logo (Bestillingsverk)

 

edisvollmai_medium_remi (128 of 133)

Flammepunkt er en multimediaopplevelse om opprør, håp og brennende biler som ble urfremført på Eidsvoll den 14. september i forbindelse med Grunnlovsjubileet Eidsvoll 2014.

Les mere her. 

Komponist: Natasha Barrett

Konsept: Mette Kaaby

Ta kontakt med Flammepunkt om du vil ha deler av verket fremført på din skole. 

 

grunnlovsjubileetakershus_smallkulturradetfritt-ord1-1

Flammepunkt­dialogene

EGYPT-POLITICS-UNREST
Hundretusenvis av demonstranter samlet på Kairos Tahrir plass 8. februar 2011. Foto: AFP PHOTO / Mohammed Abed ©Scanpix

 

Unge i videregående skoler i Akershus og Oslo skal dette året jobbe med demokratiprosesser. Som deltager i Flammepunktdialogene vil deltagerne fordype seg i selvvalgte konflikter som skjer akkurat nå. I Egypt, Ukraina, Syria, Tyrkia, Hellas, eller ungdomsopprør i Paris, London og Rinkeby i Sverige.

Undervisningsperioden ender i en dialog der elevene spiller ut roller og meningssider i konflikten.

Du kan lese mer om dialogene her. 

Grunnlovsjubileet i år handler om å feire Norges kamp for demokrati og en grunnlov som verner om vår frihet, muligheter til arbeid og samfunnsinflytelse.  En kamp som mennesker over hele verden fortsatt må kjempe.

Opprøret på Tahrirplassen i Egypt tente håp over hele Midtøsten, men har til nå ikke innfridd kravene om samfunnsendringer og demokratisering. Vi vet ikke hvordan Syriakonflikten kommer til å ende, hvordan Tyrkia vil endre seg, eller hvordan Ukraina og Russland vil løse sine konflikter. Historien fortsetter, og prosjektet Flammepunkt gir elevene en anledning til å se fordype seg i samtiden med historien som bakteppe.

Som felles undervisningsmateriell får skolene tilgang til Flammepunkts kunnskapsarkiv der vi har samlet aktuelle artikler, rapporter, blogger, intervjuer, filmer, musikk, podcast m.m. om temaene i Flammepunkt.

 

 

Utdrag fra en av 24 lydinstallasjonene som inngår i bestillingsverket av Natasha Barrett til Flammepunktforestillingen 14. september på Eidsvoll

Verk: «Megaphone»

Original subject: Taksim Square, Istanbul, June 13th-15th 2013

 

 

Multimedia­forestilling 14/9

Metrofon Produksjoner presenterer :

flammepunkt_logo (Urfremføring)

En multimediaforestilling om opprør, håp og brennende biler.

Natasha Barrett – komponist & Mette Kaaby – konsept

Opprøret inntar Eidsvoll

Feiringen av grunnlovsjubileet og det norske demokratiet nærmer seg slutten.

Bli med inn i sanselig lydteater for den dunkle skogen utenfor Eidsvollsbygningen søndag 14. septembre kl. 19.00. Til en multimediaforestilling om brennende biler, håp og politiske opprør de siste årene.  Verket er laget av den engelske komponisten Natasha Barrett og kunstnerisk konsept er ved Mette Kaaby. Det består av en lydhage med 22 høyttalere og visuelle installasjoner knyttet de norske demokratiske milepælene og en mektig høyttalerkomposisjon for en åpen plass og en brennende bil.

Flammepunkt bringer deg lyden av et Europa i økonomisk og sosial krise. Lyden av Midtøsten og totalitære regimer som rystes. Lyden av håp og kaos. Som bakteppe troner milepælene i det norske demokratiet og Andelva som flyter forbi.

Flammepunkt er et spill om politikk, makt, motmakt og brennende biler.  Musikk blandes med personlige fortellinger, politiske taler, intervjuer, symboler og det sanselige i et opprør.

Flammepunkt inngår i Grunnlovsjubileet Eidsvoll 2014 og Demokratifestivalen og er inspirert av politiske ungdomsopprør i London/Hackney, Rinkeby i Sverige og Paris i 2005, opprøret på Tahrirplassen i Egypt, Taksimplassen i Tyrkia, Maidanplassen i Ukraina og opptøyer i forbindelse med finanskrisen i Hellas.

 

Fra lydhagen på Eidsvoll.
Fra lydhagen på Eidsvoll.

edisvollmai_medium_remi (133 of 133)

 

 

Medvirkende

Sted og tidspunkt

I parken utenfor Eidsvollsbygningen – Eidsvoll Verk kl. 19.00-21.00. Gratis inngang.

Ta med kontanter til varm suppe og kle deg etter forholdene.

Fra kl. 18.00 varmer Stian Carstensen (trekkspill/snakketøy) og Jørn Simen Øverli (gitar/sang) opp publikum med sanger rundt opprørsbålet.

Transport til Eidsvoll Verk

Det går tog hver time fra Oslo S til Eidsvoll Verk stasjon. Rutetidene finner du hos nsb.no her:

Hva skjer tidligere på dagen?

Her finner du en oversikt.

Musikken

Musikken til Flammepunkt er elektroakustisk. Den består av 22 miniatyrkomposisjoner (i stereo) i en lydhage og en 16 minutter lang multi-kanal komposisjon kalt “Flammepunkt”.

Disse stykkene er inspirert av hvordan folk og makthavere agerer når det oppstår uenighet. Hva skjer når store deler av befolkningen støtter protester mot sin regjering? Hva skjer når befolkningen føler at de ikke blir hørt i sitt eget land? Hva skjedde under de seneste politiske revolusjonene og demokratikampene i Europa og i Midtøsten?

I Flammepunkt har komponisten Natasha Barrett forsøkt å se bort fra egne oppfatninger og sympatier til den ene eller andre siden. Å blande politikk og følelser blir for komplisert til å dekke årsaker og detaljer. I stedet har hun forsøkt, der det har vært mulig, å skape et balansert syn basert  på enkle fakta slik at lytterne selv kan være fri til å skape sine egne oppfatninger av konflikten.

Den 14. september ble musikken til Flammepunkt satt opp utendørs. De 22 miniatyrene ble avspilt i en lydhage og det 16 minutter lange “Flammepunkt” ble spilt utendørs over et stort utendørs lydanlegg. Komposisjonene  er imidlertid laget for å kunne bli spilt i flere settinger: radio, internet, eller som avspilling hjemme.

Under kan du lytte og lese om de 22 Flammepunkt miniatyrene og den store Flammepunkt-komposisjonen.

Komponisten Natasha sjekker en høyttaler i lydparken.
Komponisten Natasha sjekker en høyttaler i lydparken.

Lydhage

 

The Power of Mass Movement
Cry
Norwegian Nature
Sides
Social Media
Lullaby
Protesters and the government: Peace and violence
The voice of power
No Protection
Democracy?
I'm not scared
Responsibility, guilt, blame

Flammepunkt

Flammepunkt for hovedscene - brennende bil - electronic

 

 

Bilder

grunnlovsjubileetakershus_smallmetrofon_logo

Etiske dilemma

stone
Foto: Khalil Hamra/AP Photo/NTB scanpix

I Flammepunkts iscenesatte dialoger og undervisningsprosjekt inviterer vil elever og lærere til å reflektere over problemstillinger og etiske dilemma knyttet til opprør og demokrati. De etiske dilemmaene er mange:

Er det greit å gi slipp på noen etiske prinsipper og akseptere brudd på menneskerettigheter dersom det på sikt bringer de et gjelder nærmere rettferdighet og åpenhet? Hva avgjør om et opprør er en politisk handling eller en kriminell handling?

Legitimeringen av ungdomsopprørene  
i Sverige (Rinkeby), Paris 2005, London/Hackney 2011-12 ble ulike. Alle tre byene har opplevd heftige gateopprør i områder der folk med innvandrerbakgrunn og folk med lav inntekt bor. Handlingene er de samme – gateopptøyer som kommer ut av kontroll, overgrep og drap fra politiets side og vold, tyveri og fysiske ødeleggelser fra opprørernes side. Mange av de unge mener de ikke har rettferdige muligheter til utdannelse, jobb, penger og posisjoner i samfunnet og at dette er årsaken til opprøret. Myndighetene mener dette ikke var annet å regne enn kriminelle opptøyer og at ungdommene i et demokrati har andre muligheter til å bli hørt. Hva legitimerer opprør og vold?

President Erdoğan i et intervju med CNN i 2013: «Vi har et problem med media i Tyrkia. Deres oppdrag er å annonsere gode nyheter til mitt folk. Det er det jeg vil ha.»

Er det riktig å innføre restriksjoner på bruk av sosiale medier for å spre informasjon i forbindelse med opprør? Opprør som regjeringsmakten mener er ulovlige og kriminelle handlinger. Dette er aktuelt i forhold til opprørene i London/Hackney, i Tyrkia (Taksimplassen 2013) og opprørene i Egypt.

Og når er det greit at vi overvåkes og hvem bør kunne lese våre mailer?

Formuleringen «av sikkerhetsmessige årsaker» og økt overvåking av sosiale medier og vår nettaktivitet har vært en politisk prioritet mange steder i verden, også i Norge. Målet er å forhindre farer, problemer eller katastrofer. Argumentet «av sikkerhetsmessige årsaker» stopper enhver diskusjon og innfører perspektiver og tiltak vi ellers aldri ville godtatt. Denne tilliten til at myndighetene har gode grunner til å øke sikkerhetsnivå og overvåking innebærer en stor endring i forståelsen av grunnprinsippene for et åpent politisk samfunn med respekt for individets frihet og privatliv. Men også private aktører som Google og Facebook overvåker deg og selger opplysningene om dine nettaktiviteter til aktører som bruker det i kommersiell sammenheng.  Lever vi i et åpent, politisk samfunn som respekterer individets rett til privatliv?

Og hva med ytringsfrihet i forhold til rett til religionsutøvelse og demokratisk deltagelse? I Norge har debatten om religiøse hodeplagg engasjert mange. Sannheter fra religiøse bøker som Bibelen eller Koranen gjør seg dårlig som argumenter i offentlig debatt. De er for ekskluderende og mangler troverdighet til å engasjere flere enn de troende selv vil mange hevde.

Antropologen Talal Asad, professor ved New York University, mener at det å anse religiøse argumenter som ufornuftige i en debatt, er en utspekulert måte å undertrykke muslimer på. Asad påstår at vestlige forestillinger om kunnskap, rasjonalitet, kritikk og ytringsfrihet gjør det nærmest umulig for muslimer å delta i demokratiet som troende mennesker. Han mener at mange muslimer kan føle seg satt til side i et åpent samfunn dersom de kommer fra land der religion gjennomsyrer alt i samfunnet. De er ikke skolert i dette språket som tilhører Vesten og måten man argumenterer på. Asad mener derfor at det sekulariserte samfunnssystemet er et slags overgrep mot muslimenes verdenssyn. Har han rett?

Det nødvendige opprøret

Police officers in riot gear block a road near a burning car on a street in Hackney, east London
Foto: Luke MacGregor / REUTERS.

Hvorfor temaet opprør?

For 200 år siden fikk nordmenn oppfylt sin drøm og rykket et stort steg fremover mot frihet, likeverd og politisk innflytelse for alle. Norge fikk sin egen grunnlov, hurra! Og i 2014 feirer vi denne fredelige og vellykkede demokratiprosessen som er blitt et forbilde for resten av verden.

Samtidig som denne feiringen pågår samles millioner av mennesker i frustrasjon og sinne ute på gater og torg andre steder i verden. De bærer de samme drømmene om medbestemmelse, beskyttelse, rett til å uttrykke seg og leve slik de selv ønsker som nordmennene gjorde for 200 år siden.

Flammepunkt bringer deg lyden av politiske opprør og drømmene om frihet og demokratiske rettigheter til Eidsvollsbygningen i form av en spektakulær multimediaforestilling den 14. september.

Alle videregående skoler i Akershus og i Oslo er også invitert til å delta i et dialogprosjekt om opprør og demokratikamp i dag.

Opprøret som aksjonsform er viktig i kampen for samfunnsendringer i vår tid. Det har vi sett i forbindelse med Den arabiske våren, finanskrisen og Occupy Wall Street bevegelsen, i Ukraina, Tyrkia og ungdomsopprør i mange land. Mennesker strømmer ut i gater og torg når ord ikke strekker til, og når de demokratiske dørene er lukket eller ikke finnes.

Er opprørerne mange nok, tolmodige nok, synlige nok, så kan det bli en sterk aksjon med kraft til å utfordre det etablerte spillet mellom makt og motmakt. Selv om veien videre mot demokratiske reformer er full av motstridende interesser, konflikter og etiske dilemma – og så få prosesser når målet sitt.

Om du vil vite mer om mål og mening for Flammepunkt, trykk her. 

Bildet som fanget opprøret

rtx103xa(1)
Foto: Osman Orsal/Reuters/NTB scanpix

Protestene mot å stenge Gezi parken i Tyrkia for å gi plass til et kjøpesenter utlyste en politisk protestbevegelse som fikk stor betydning. Dette bildet tatt av fotografen Osman Orsal viser en kvinne som blir peppersprayet av politiet. Bildet er blitt et ikon for opprøret og symbol for en hel generasjon mennesker. Les mere om bildet og symbolikken i artikkelen du finner her. 

Flammepunkt inviterer elever som deltar i prosjektet vårt til å skrive artikler, publisere filmer eller musikk de selv har laget i forbindelse med prosjektet på våre nettsider. Ta kontakt med oss om du vil dele dine refleksjoner om opprør, demokratiprosesser, menneskerettigheter og kamp for innflytelse i samfunnet som foregår nå.