Etiske dilemma

stone
Foto: Khalil Hamra/AP Photo/NTB scanpix

I Flammepunkts iscenesatte dialoger og undervisningsprosjekt inviterer vil elever og lærere til å reflektere over problemstillinger og etiske dilemma knyttet til opprør og demokrati. De etiske dilemmaene er mange:

Er det greit å gi slipp på noen etiske prinsipper og akseptere brudd på menneskerettigheter dersom det på sikt bringer de et gjelder nærmere rettferdighet og åpenhet? Hva avgjør om et opprør er en politisk handling eller en kriminell handling?

Legitimeringen av ungdomsopprørene  
i Sverige (Rinkeby), Paris 2005, London/Hackney 2011-12 ble ulike. Alle tre byene har opplevd heftige gateopprør i områder der folk med innvandrerbakgrunn og folk med lav inntekt bor. Handlingene er de samme – gateopptøyer som kommer ut av kontroll, overgrep og drap fra politiets side og vold, tyveri og fysiske ødeleggelser fra opprørernes side. Mange av de unge mener de ikke har rettferdige muligheter til utdannelse, jobb, penger og posisjoner i samfunnet og at dette er årsaken til opprøret. Myndighetene mener dette ikke var annet å regne enn kriminelle opptøyer og at ungdommene i et demokrati har andre muligheter til å bli hørt. Hva legitimerer opprør og vold?

President Erdoğan i et intervju med CNN i 2013: «Vi har et problem med media i Tyrkia. Deres oppdrag er å annonsere gode nyheter til mitt folk. Det er det jeg vil ha.»

Er det riktig å innføre restriksjoner på bruk av sosiale medier for å spre informasjon i forbindelse med opprør? Opprør som regjeringsmakten mener er ulovlige og kriminelle handlinger. Dette er aktuelt i forhold til opprørene i London/Hackney, i Tyrkia (Taksimplassen 2013) og opprørene i Egypt.

Og når er det greit at vi overvåkes og hvem bør kunne lese våre mailer?

Formuleringen «av sikkerhetsmessige årsaker» og økt overvåking av sosiale medier og vår nettaktivitet har vært en politisk prioritet mange steder i verden, også i Norge. Målet er å forhindre farer, problemer eller katastrofer. Argumentet «av sikkerhetsmessige årsaker» stopper enhver diskusjon og innfører perspektiver og tiltak vi ellers aldri ville godtatt. Denne tilliten til at myndighetene har gode grunner til å øke sikkerhetsnivå og overvåking innebærer en stor endring i forståelsen av grunnprinsippene for et åpent politisk samfunn med respekt for individets frihet og privatliv. Men også private aktører som Google og Facebook overvåker deg og selger opplysningene om dine nettaktiviteter til aktører som bruker det i kommersiell sammenheng.  Lever vi i et åpent, politisk samfunn som respekterer individets rett til privatliv?

Og hva med ytringsfrihet i forhold til rett til religionsutøvelse og demokratisk deltagelse? I Norge har debatten om religiøse hodeplagg engasjert mange. Sannheter fra religiøse bøker som Bibelen eller Koranen gjør seg dårlig som argumenter i offentlig debatt. De er for ekskluderende og mangler troverdighet til å engasjere flere enn de troende selv vil mange hevde.

Antropologen Talal Asad, professor ved New York University, mener at det å anse religiøse argumenter som ufornuftige i en debatt, er en utspekulert måte å undertrykke muslimer på. Asad påstår at vestlige forestillinger om kunnskap, rasjonalitet, kritikk og ytringsfrihet gjør det nærmest umulig for muslimer å delta i demokratiet som troende mennesker. Han mener at mange muslimer kan føle seg satt til side i et åpent samfunn dersom de kommer fra land der religion gjennomsyrer alt i samfunnet. De er ikke skolert i dette språket som tilhører Vesten og måten man argumenterer på. Asad mener derfor at det sekulariserte samfunnssystemet er et slags overgrep mot muslimenes verdenssyn. Har han rett?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>